Det var engang en barndom


Det var engang en barndom.




Fortellingene følger en gutt (Even) og hans miljø i Stavanger. 
Handlingen finner sted i tidsrommet 1944 - 1951. 
Even opplever en brytningstid i dobbel forstand, - fra okkupasjonens grå dager 
til en lysende optimisme de første år etter frigjøringen,- samt brytingen mellom barndom 
og opp mot tenåringstid. Novellene handler også om kameratskap, som jo også er underlagt forandringens lov.


Språket er enkelt og "barnslig" i begynnelsen, tilpasset et barnesinn (fra 7 års alder) i tanker og følelser, men utvikler seg mot større modenhet i uttrykkene etterhvert som Even vokser til.


 Skrevet av Kåre Egelandsdal.




Foto: Gro S. Egelandsdal




Kåre. Bildet er fotografert en 17. mai like etter krigen.





Kåre i 1951, Jelsa.
Fotografiet av Kåre er brukt som illustrasjon på framsiden av boken, men fremført grafisk.


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Intervju fra 1985

Bilde
Intervjuet ble publisert i  JERNGRYTA - Lokalt tidsskrift i Kvinesdal.  Jubileumsutgave 1985 Om det gjekk ein diktar forbi…. Kåre Egelandsdal intervjua av John Petter Lindeland - 1985. Det var mange tankar som rann igjennom meg då eg sat i bilen bort til Kvinlog. Eg hadde lese gjennom ein del av dikta til intervjuobjektet - følte at dei på mange måtar var samstemd i sin klang med strenger i mitt eige kjensleliv. Dette var også den einaste «kontakten» eg hadde hatt med han. Dikta fortalte meg at eg ville stå overfor eit kjenslevart og søkjande mennesk. Her var det inga slagord, men ei inderlieg søkjen etter sanning - si eiga personlege sanning. Om det gjekk ein diktar forbi …. ja, kva så? -  Eg kjem frå Stavanger og er vakse opp midt i byen. Er såkalla «siddis», men føler meg ikkje som det akkurat nå. -  Kva har oppveksten hatt å seia for deg, kanskje då spesielt hentyda på diktinga di? -  Eg vaks opp i ei vanskeleg tid. Då eg var nær på 3 år, br
Les mer

Heimstedet mitt

Bilde
Kåre Egelandsdal, - skrevet i ca 1954. (f.02.07.1937 - d.29.02.2016) Funnet som en kladd i en skolebok. Han gikk ved Framnes Folkehøyskole i årene 1953-55. Her sett fra en unggutt i konfirmasjonsalderen (konfirmert september 1953) om sin hjemby Stavanger på tidlig 50 - tallet: Heimstedet mitt Om jeg kommer i skade for å diskutere byer med en bergenser, er det alltid klokt å unngå en sammenligning mellom Stavanger og Bergen. Det eneste virkelig kraftige argument jeg kan komme med mot den skrytende bergenserpatrioten, er at det regner noe forskrekkelig i Bergen. Men bergensere i alminnelighet er « noe for seg selv», som lar det regne, og som nytter høvet til å skryte av sine renvaskede gater!     Jeg derimot, får høre om trange smug, om «mortapompå», og om «Kjerkegadå», som liksom skal være ei hovedgate. Det er så sant alt sammen,- og det er det som er så fint!    Om du er fremmed, og starter fra torget mot ukjente mål, kan det godt hende at du etter en halvtim
Les mer